windglider
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; windglideren, windglidere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
windglideren
ubestemt form flertall
windglidere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ndglaidər]
ETYMOLOGI
fra engelsk windglider, av wind 'vind' og glider avledet av verbet glide 'gli'
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
type seilbrett
2
konkurransegren i seiling med slikt brett
SITATER
-
brettseileren Svein Rasmussen kom imidlertid brukbart i gang med en 5. plass i første seilas i windglider(Aftenposten 01.08.1984/1)
-
det er fire klasser i brettseiling: Windsurfer, Mistral, Windglider og åpen klasse(VG 11.12.1980/24)