Det Norske Akademis Ordbok

windglider

windglider 
substantiv
BØYNINGen; windglideren, windglidere
UTTALE[vi´ndglaidər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk windglider, av wind 'vind' og glider avledet av verbet glide 'gli'
BETYDNING OG BRUK
idrett
 type seilbrett
konkurransegren i seiling med slikt brett
SITATER
  • brettseileren Svein Rasmussen kom imidlertid brukbart i gang med en 5. plass i første seilas i windglider
     (Aftenposten 01.08.1984/1)
  • det er fire klasser i brettseiling: Windsurfer, Mistral, Windglider og åpen klasse
     (VG 11.12.1980/24)