whiteout
substantiv
UTTALE[vai´taut]
ETYMOLOGI
fra engelsk whiteout, sammensatt av verbet white 'gjøre hvit' og out 'ut' etter mønster av blackout
BETYDNING OG BRUK
det at himmel og snødekket bakke ved uheldige lysforhold
tilsynelatende går i ett, slik at avstandsbedømmelse og orienteringsevne
svikter