weimaraner
substantiv
BØYNINGen; weimaraneren, weimaranere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
weimaraneren
ubestemt form flertall
weimaranere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vaimara:´nər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
stående fuglehund av en
tysk rase med grå pels