Det Norske Akademis Ordbok

weimaraner

weimaraner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; weimaraneren, weimaranere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
weimaraneren
ubestemt form flertall
weimaranere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vaimara:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Weimaraner, til stedsnavnet Weimar, by i Tyskland; jf. suffikset -aner
BETYDNING OG BRUK
stående fuglehund av en tysk rase med grå pels