wallraffe
verb
BØYNINGwallraffet, wallraffet, wallraffing 
preteritum
wallraffet
perfektum partisipp
wallraffet
verbalsubstantiv
wallraffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va´lrafə]
ETYMOLOGI
fra tysk wallraffen, avledet av etternavnet til forfatteren og journalisten Günter Wallraff (født 1942); betegnelsen viser til at han ved
å leve som tyrkisk innvandrer i Tyskland på 1980-tallet undersøkte
slike innvandreres levekår, som han i 1985 skildret i bokform
BETYDNING OG BRUK
arbeide under falsk identitet for å drive (især journalistiske)
undersøkelser
SITATER
-
de to skuespillerne walraffet seg gjennom spillelokalene for å plukke opp noen gode triks til sin neste film «Rounders»(NTBtekst 18.03.1998)| jf. seg
-
jeg «walraffet» rundt på høye hæler i en homseparade under karnevalet i Rio(VG 22.08.2002/54)
-
Günter Wallraff ble superstjerne i Tyskland og kjent utenfor landets grenser da han i boka «Aller nederst» (1985) skildret hvordan han som den tyrkiske gjestearbeideren Ali tok seg ulike lavtlønnede og helseskadelige jobber gjennom to år. Selv wallraffer ikke Wallraff lenger(Klassekampen 12.10.2016/25)
-
den svenske journalisten Ester Blenda Nordström som walraffet tjenestepike lenge før walraffe var blitt et verb(Aftenposten 28.08.2021/Lørdag/10)