kymrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kymreren, kymrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kymreren
ubestemt form flertall
kymrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ky´mrər]
ETYMOLOGI
til walisisk Cymru 'Wales' eller Cymry 'walisere', flertall av Cymro, muligens til eldre walisisk Combrox 'landsmann'; jf.
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører den keltiske folkegruppen i Wales
SITAT
-
denne bevegelse kan neppe lenger tilskrives kymrer, men snarere germanerne