Det Norske Akademis Ordbok

værmerke

værmerke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
merke, tegn som man tror man kan spå været etter
 | jf. julemerke, solemerke
SITATER
  • strax man kommer nogle dage ud i marts, [begynner man] at speide efter de gamle veir- og vårmærker
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 61)
     | merker å spå været etter og merker på at våren kommer
  • [Nils Kjær] morer seg også med å drive gjøn med Meteorologisk institutt, og fester mer lit til godtfolks sikre værmerker som er summen av slektenes oppsamlede erfaringer
     (Harald Noreng Nils Kjær 210 1949)
  • oppe i dalene har man f. eks. et [værmerke] som sier «Morrasur kjerring gir frydefull dag». Dette værmerket kan ha noe for seg, idet det viser seg at overskyet vær om morgenen ofte løser seg opp utpå dagen
     (VG 27.06.1966/19)
  • slektledd etter slektledd har stått her på bruket og sett på himmelen, lagt merke til hvordan været ble når den artet seg slik eller slik. Og de gamle værmerkene slår oftest til
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 79 1973)
  • de yngre lærte av de eldre å se på værmerkene. Ofte var tydningen av værmerkene formet som fyndord eller små vers
     (Svein Molaug Vår gamle kystkultur 2 233 1985)