værende
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`r(ə)nə]
ETYMOLOGI
substantivering av presens partisipp av være
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
det å være, oppholde seg, eksistere
; eksistens
; eksistensmulighet
| jf. værende (adjektiv)
SITAT
-
her var vel ikke stort værende for fremmed folk