væpner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; væpneren, væpnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
væpneren
ubestemt form flertall
væpnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`pnər]
BETYDNING OG BRUK
1
mest arkaiserende
våpendrager
; knape
SITAT
-
ta den velbyrdige unge Nikulaus Erlendssøn i sit brød som sin væbner
1.1
overført
hjelper i strid, kamp
SITATER
-
vil De mod løgnen stride, jeg står, som væbner, tro ved Deres side
-
væpneren [er] alltid mer interessant enn ridderen
2
historie
adelsmann som ikke har fått ridderslag
SITATER
-
herr Finn av Hestbø var ridder og Erlend væpner
-
det blir spilt ridderspill og holdt ridderturneringer, og i alt 133 væpnere blir slått til riddere