Det Norske Akademis Ordbok

vårvinter

vårvinter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
siste del av vinteren før våren
; tidligste periode av våren før snøen smelter
 | jf. høstsommer
SITATER
  • utpaa vaarvinteren
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 170 1927)
  • [onsdagen før skjærtorsdag] var så skjønn en dag at man ikke kan vente en dag ved vårvinters tide vakrere
     (Morgenbladet 1934/90/1/6)
  • i fjor på vårvinteren ble de utenrikspolitiske motsetningene innen Arbeiderpartiet stadig mer åpenbare
     (VG 04.03.1959/9)
  • vårvintererens første fugl med en lang kvist i nebbet fløy forbi huset
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 196 (1987))
  • en allerede glemt søndag vårvinteren åttifem
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 13 1988)
  • Thon kommer rett fra Hardangerjøkulen hvor han har klart å fraviste denne underlige vårvinteren noen mil på ski
     (Aftenposten 24.01.1989/45)
  • tradisjonelt har samer i Kautokeino drevet andejakt på vårvinteren
     (Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 127 2021)