Det Norske Akademis Ordbok

høstsommer

høstsommer 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
siste del av sommeren før høsten
; sensommer eller tidlig høst
 | jf. vårvinter
SITATER
  • om våren bruste [elven] opp og danset gjennom dalen inntil den stilnet av ut på høstsommeren og ble mere smålåten
     (Annok Sarri Nordrå Avskjed med Saivo 7–8 1981)
  • i august og september er det čakcageassi, eller høstsommer – slaktetid, reinkalvmerking og masse bær i marka
     (Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 101 2021)