Det Norske Akademis Ordbok

våpenmakt

våpenmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
makt som bygger på bruk av våpen eller væpnede styrker
EKSEMPEL
  • landet ble erobret med våpenmakt
SITATER
  • enhver fare som kunde møtes med vaabenmagt
     (Sigrid Undset Husfrue 220 1921)
  • [kongens] vilje er, at vaabenmagt skal bruges først da, naar list ej hjælper
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 226)
  • konger og fyrster, som hertillands og andetsteds med vold og vaabenmagt utbredte læren
     (Bernt Lie Mot Overmagt 37 1907)
  • [han] gjorde sig rede til at verge [borgen] med vaabenmagt
     (Sigrid Undset Husfrue 384 1921)
  • USA har siden uavhengigheten i 1776 intervenert 200 ganger, det vil si brukt våpenmakt i utlandet
     (Thorbjørn Jagland Ti teser om EU og Norge 59 2003)
2 
institusjon, instans som utøver makt gjennom bruk av våpen
; stridskrefter, militære styrker (i et land) betraktet som en enhet
; krigsmakt
SITATER
  • metonymisk, om representanter for en våpenmakt
     
    nedenunder sat vaabenmakta og spilte kort
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 243 1935)
     | de væpnede konstablene
  • uten støtte av den tyske våpenmakt ville ikke Quisling ha blitt «ministerpresident» eller regjeringssjef
     (Hanne Lillebo Ord må en omvei 214 1998)