vål
substantiv
BØYNINGen / et; vålen / vålet, våler 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
vålen / vålet
ubestemt form flertall
våler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:l]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med velte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
haug av kvist, grener, (mindre) stammer (i skog, utmark)
; haug, lag av brent kvist, brente røtter og stammer på
bråte
| jf. plankevål
SITATER
-
bag et vaal sad moderen med ham
-
Berte Rudsetra … hugg lauvkjerv opi jordet. Verkensblusen hadde hun vrengt av …; den blev så lett borte mellem vålene