våken
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:`k(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til våke
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å være eller holde seg våken
; våking
SITATER
-
min vaagen er en halvsøvn
-
i evig våken [kan jeg] følge et spor
2
foreldet, sjelden
påpasselighet
; vaktsomhet
SITAT
-
vågen for at ingen sten skal trykke den kårnes fod