Det Norske Akademis Ordbok

vådeild

vådeild 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd våde; etter norrønt váðaeldr
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 ild, brann som er oppstått ved uhell, av vanvare (og som det etter gammel overtro var farlig for gravid kvinne å se på, fordi det kunne gi barnet en rød flekk i huden)
SITATER
  • hans mor hadde set paa vaadild mens hun bar ham
     (Sigrid Undset Kransen 336 1920)
  • [han] var blaarød over halve ansigtet, fordi hans mor hadde forset sig paa vaadeild
     (Sigrid Undset Husfrue 33 1921)
  • dialektalt
     
    våeld
     (I. Reichborn-Kjennerud Vår gamle trolldomsmedisin III 33 1940)
  • dialektalt
     
    varme og vådseld og pestilenz
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 275)