Det Norske Akademis Ordbok

vulgaritet

vulgaritet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vulgariteten, vulgariteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vulgariteten
ubestemt form flertall
vulgariteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vulgarite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk vulgarité, fra senlatin vulgaritas (genitiv vulgaritatis), til vulgaris 'alminnelig, vulgær'; jf. vulgær og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være vulgær
; manglende dannelse
SITATER
  • Las Vegas’ markskrikerske vulgaritet
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 19 1998)
  • han selv mislikte storbyens pulserende vulgaritet
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
2 
litterært
 vulgær, simpel, udannet handling, ytring e.l.
SITATER
  • alle diktere blir utsatt for slike vulgariteter
     (Aksel Sandemose Årstidene 3/9 1951–1955)
  • en barndom med posering, pissing og andre vulgariteter
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)