Det Norske Akademis Ordbok

vuggegave

vuggegave 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 faddergave (som opprinnelig ble lagt på vuggen)
 | jf. dåpsgave
SITATER
  • den eviggrønne have … fik Frey i vuggegave til bolig af alfader
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 89)
  • til vuggegave havde jeg blandt andre ting fåt en stor sølvpenge med et mandshoved på
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 307)
2 
overført
 noe man blir født med
; medfødt egenskap, evne e.l.
SITATER
  • [recensenten mener] man kan være «kunstdigter» uden at have «faaet sangerevnen som vuggegave»
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 252)
     | jf. recensent
  • for hver vaagen kummer er min vuggegave lægerod
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 46)
     | de naturinntrykk jeg fikk under min oppvekst i Bergens stift
  • jeg fik gods og kløgt og et berømmeligt navn i vuggegave for at jeg skulde være Guds bannerfører paa jorden
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 226)
  • hun hadde i vuggegave faat den sjælens kulde, som er skjæbnesvanger for mænd
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 93 1915)
  • [Mexico] har fått skjønnhetens og rikdommens forbannelse i vuggegave
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 12)
  • [det er ikke bare] sin skjønne sopran hun har faatt i vuggegave, men ogsaa et ekte musikalsk gemytt
     (Nationen 1931/98/3/5)
  • [selvstendighet] var noe man fikk i vuggegave, på samme måte som musikalitet eller formsans
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)