vrøvleri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vrøvleriet, vrøvlerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vrøvleriet
ubestemt form flertall
vrøvlerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vrø`vləri]
BETYDNING OG BRUK
1
det å vrøvle
SITATER
-
geråde i et lindt vrøvleri om «menneskerettigheder»
-
noe mer enn partisk og mannssjåvinistisk vrøvleri
2
vrøvlete utsagn, påfunn e.l.
SITAT
-
i de verste vrøvleriene, der sommernatt og bølgesus og kjærlighet holder på å kaldkvele hverandre, sang han så han overdøvet resten av koret