vrisse
verb
BØYNINGvrisset, vrisset, vrissing 
preteritum
vrisset
perfektum partisipp
vrisset
verbalsubstantiv
vrissing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri`s:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
vri seg
; rykke, kaste på seg
SITATER
-
foran timeslagene vrisser samvittigheden
-
Mill hadde tak i en arm. Helene vrisset seg løs
2
litterært, foreldet
si på en sint, skarp måte
; snerre
; frese
SITATER
-
saa vrissed madammen, at han altid var saa heldig til at vælge sine tider(Amalie Skram Samlede Værker II 415)
-
æh – sa han bare paa sin vrissende maate
-
gift, vrisset Pettersen hurtig, men du er jo forlovet. Det er værre
-
jeg klager ikke, nei, den som ikke slår seg for brystet og vrisser mot en taus og truende himmel, det er meg(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
3
foreldet
gi en tørr, hvislende, gnissende, raslende lyd
SITAT
-
det vrisser i ekepurret langs vejen(Julehelg 15 Nils Kjær)