vrinsk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vrinsket, vrinsk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vrinsket
ubestemt form flertall
vrinsk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vrinsk]
ETYMOLOGI
til vrinske
BETYDNING OG BRUK
det å vrinske (særlig om den enkelte gang)
; knegg
SITATER
-
en hidsig, begjærlig vrinsk kommer like i fru Gylickes øre
-
vrinsk av kåte hingster
-
[hestens] hvinende vrinsk
-
et vrinsk av stjålne hester
-
så hørte jeg et vrinsk og trommende hover