Det Norske Akademis Ordbok

vringleri

vringleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vringleriet, vringlerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vringleriet
ubestemt form flertall
vringlerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri`ŋləri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vringle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig, nå sjelden
 vrang, vrien opptreden, handlemåte
; vranghet
; vrienhet
SITATER
  • vedkommendes vringleri med godtgjørelsen for de til [brann]slukningen medgaaede og beskadigede seil
     (Morgenbladet 19.08.1840/3)
  • jeg har … ondt for at forestille mig, at den, der tænker og skriver paa vort ærlige norske maal, kan udvikle sligt mesterskab i vringleri som mormonernes lærere, skjønt jeg tror nok, at kunsten er steget noget i de senere aar i vort land ogsaa
     (Morgenbladet 07.03.1855/1/2 Eilert Sundt)
  • [kravet om at] svenske arrangører betaler billettene [for de norske roerne] fra svensk grense, [må] betegnes som unødig vringleri uten den ringeste saklige begrunnelse
     (Aftenposten 28.05.1946/8)