vrimmel - Det Norske Akademis ordbok

vrimmel

substantiv

BØYNINGen; vrimmelen, vrimler

UTTALE[vri´m:(ə)l]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til vrimle; jf. middelnedertysk wrümmel

BETYDNING OG BRUK

stor mengde av vesener (ting) som beveger seg

; vrimlende mengde

; mylder

EKSEMPLER

SITATER

[i havet er] en talløs vrimmel av dyr, både små og store

(Sal 104,25)
vrimlen om Louvres palæ

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 222)
hvilken broget vrimmel er ej her! Det er en balsalscene i det mindre

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 69)
stille du vandred i vrimlen

(Henrik Ibsen Digte 126 1875)
jeg kastet mig ut i vrimlen

(Arnulf Øverland Brød og vin 90 1924)
duernes vrimmel

(Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 40 1927)
den evige vrimmel av hvite, solbelyste maaker

(Sigrid Undset Vaaren 350 1914)
han bare stuper inn i vrimmelen og forsvinner

(Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)

UTTRYKK

livets vrimmel

livets tummel og larm

vennerne gaa skilte i livets vrimmel

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 12)
den stilfærdige kineser ser over livets larmende vrimmel hen til sin buddha

(Bernt Lie Mot Overmagt 177 1907)

1.1

stor mengde av noe som finnes spredt tett utover (men som ikke beveger seg)

SITATER

en vrimmel av blaaklokker

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 2 1919)
blomstenes vrimmel

(Herman Wildenvey Samlede Dikt VI (1936–37) 175)
himmelen [stod] svart som fløil med vrimmel av funklende stjerner

(Sigrid Undset Jenny 103 1911)

overført, generelt

stor mengde

; mylder

EKSEMPEL

SITAT