vrikle verb MODERAT BOKMÅLvriklet, vriklet, vrikling preteritum vriklet perfektum partisipp vriklet verbalsubstantiv vrikling FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[vri`klə] ETYMOLOGI til vrikke BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt vrikke 2 sjøfart, dialektalt vrikke
