vrienhet substantiv BØYNINGen; vrienheten, vrienheter genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall vrienheten ubestemt form flertall vrienheter ETYMOLOGI avledet av vrien med suffikset -het BETYDNING OG BRUK 1 det å være vrien, innviklet 2 vrient forhold 3 sjelden det å være vrien, (stadig) skape vanskeligheter 3.1 vrien oppførsel, handlemåte
