Det Norske Akademis Ordbok

vrantenhet

vrantenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vranten med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 det å være vranten
; sur, gretten motvillighet
SITAT
  • der var en vrantenhet over skikkelsen uten like
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 184 1927)