Det Norske Akademis Ordbok

vranghet

vranghet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vrangheten, vrangheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vrangheten
ubestemt form flertall
vrangheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vrang med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være vrang, vanskelig
SITAT
  • isen gav ikke veiret synderlig efter i vranghed
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 455 1903)
2 
det å være vrang, umedgjørlig