voven substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI verbalsubstantiv til vove; se våge BETYDNING OG BRUK foreldet vågespill ; vågnad SITAT det er von og voven, hvad jeg finder (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 8)
