Det Norske Akademis Ordbok

vove

Likt stavede oppslagsord
vove 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; voven, vover
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voven
ubestemt form flertall
vover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form vove, av gammeldansk wawe, wowe, trolig fra middelnedertysk wāge; jf. tilsvarende maskuline norske former våg og våg
BETYDNING OG BRUK
poetisk, foreldet
 bølge i overflaten av vann, sjø
SITATER
UTTRYKK
drive for vind og vove
litterært
 gå sin skjeve gang
  • her [i distriktet] lar de det likeglad drive for «vind og vove»
     (Agderposten 1990/19)
poetisk, foreldet, overført
 bølgelignende bevegelse, fenomen
; bølge
SITATER
  • engens naturlige blomsterhær, som sommervindene jog i vover
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 9)
  • ovenover røgens vover trikoloren sig udslaaer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 301)
  • store skover, som i lange vover hele Glommendalen skyller over
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 179)
2.1 
rytmisk bevegelse i tanke, sinnsstemning e.l.
; bølge
SITATER
  • se, hvor jeg tumler viljeløs paa tankernes vover
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 201 1862)
  • tanken svømmer paa erindrings vove
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 27)