vove
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; voven, vover 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voven
ubestemt form flertall
vover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:`və]
BETYDNING OG BRUK
1
poetisk, foreldet
bølge i overflaten av
vann, sjø
SITATER
-
vippe om paa svullne vover
-
skulde voverne i vigen være havfrus hjem?
-
liden bæk vil gnide stenens stygge ansigt hvidt, vasker den saa jevnt og tidt med voverne, som glide
-
storm paa vildest vove
-
hist ved Østersaltets vove
-
kjøle mod vor grønning slaa pust fra fjordens vove
-
det er som sang på voven
-
i drift for storm og vove
-
let glider min snekke paa voven
-
overført[jeg] ble pågrepet et par ganger av hovmesteren, boltrende meg i havets vover under «sølvpussen» om formiddagen
UTTRYKK
drive for vind og vove
litterært
gå sin skjeve gang
-
her [i distriktet] lar de det likeglad drive for «vind og vove»(Agderposten 1990/19)
2
poetisk, foreldet, overført
bølgelignende bevegelse, fenomen
; bølge
SITATER
-
engens naturlige blomsterhær, som sommervindene jog i vover
-
ovenover røgens vover trikoloren sig udslaaer
-
store skover, som i lange vover hele Glommendalen skyller over
2.1
rytmisk bevegelse i tanke, sinnsstemning e.l.
; bølge
SITATER
-
se, hvor jeg tumler viljeløs paa tankernes vover
-
tanken svømmer paa erindrings vove