vorsing substantiv BØYNINGen; vorsingen, vorsinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vorsingen ubestemt form flertall vorsinger UTTALE[vå`rsiŋ] ETYMOLOGI til norrønt Vǫrs, eldre navn på Voss; jf. suffikset -ing BETYDNING OG BRUK litterært, arkaiserende vossing SITAT denne stakkars vorsingen (Sigrid Undset Husfrue 356 1921)
