Det Norske Akademis Ordbok

vorden

vorden 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`r-d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vorde
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å vorde
; det å skapes, bli til
; tilblivelse
SITATER
  • en lysrig stjerne i sin første vorden
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 462)
  • [sangerinnens] berømmelse var ennu i sin første vorden
     (Nationen 1931/215/3/3)
  • [din frihet] er i evig vorden
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 37 1945)
  • tanken om at verden alltid er i sin vorden, at den hele tiden blir til rundt oss
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 6 898 2011)