vondemann substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK dialektalt, mest i bestemt form djevel(en) | jf. den vonde SITAT en uryddig lugg fikk skyggen til å stritte med sinte horn, som var den vondemannen selv (Finn Havrevold Skredet 63 1949)
