Det Norske Akademis Ordbok

volubilitet

volubilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; volubiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volubiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[volubilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin volubilitas (genitiv volubilitatis), avledet av volubilis 'vridbar, rørlig'; jf. tysk Volubilität, engelsk volubility og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 bevegelig, smidighet i utførelse av tale, sang eller spill på instrument
SITATER
  • hans [tale]organ er haardt, og mangler følgelig den volubilitet, der gjør declamationen til en kunst
     (Vestlandske Tidende 13.02.1844/3)
     | jf. organ
  • mangel paa volubilitet, urolig respiration og kun liden ynde og elegance i foredraget
     (Bergens Tidende 30.09.1874/2)
     | i omtale av sangkunst i Berlin
  • [pianisten Hildur Andersen spiller med] stor kraft, forbausende volubilitet, i det hele baade en særdeles vidtrækkende og i enkelthederne distinkt, fint udmejslet teknik
     (Bergens Tidende 13.09.1889/2)
  • [sangeren Ingeborg Grudes] volubilitet i løp og frasseringer [sic] … var en meget flot prestasjon
     (Stavangeren 13.10.1931/3)