voltigere
verb
MODERAT BOKMÅLvoltigerte, voltigert, voltigering 
preteritum
voltigerte
perfektum partisipp
voltigert
verbalsubstantiv
voltigering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[våltiʃe:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
utføre spring- og balanseøvelser på løpende hest, uten
sal eller stigbøyle
2
litterært
gjøre grasiøst sprang
SITATER
-
da seer man liden sommerfugl i støvler voltigere(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 329)
-
de spanske og italienske frisøridealer, som vrikket og voltigerte paa det hvite lerret