volontær
substantiv
BØYNINGen; volontæren, volontærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volontæren
ubestemt form flertall
volontærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vålåntæ:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
person som gjør frivillig tjeneste
SITATER
-
[jeg] besøgte en tid den chirurgiske og medicinske klinik og var volontær ved hudsygeafdelingen(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 299 (1846) P.Chr. Asbjørnsen)
-
den norske volontær [NN] er kommet hjem etter endt tjenestetid ved barnehjemmet [San José i Peru](Bergens Tidende 22.02.1966/13)
2
foreldet
SITAT
-
for en volontær er plads ledig paa konsul J.A. Michelsens kontor(Bergens Adressecontoirs Efterretninger 28.11.1884/2/4)