voll
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vollen, voller 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vollen
ubestemt form flertall
voller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vål:]
ETYMOLOGI
eldre dansk form vol, variantform til ol, av gammeldansk wol, tilsvarer norrønt vǫlr; se vol, grunnbetydning 'stokk som er så lang at det kan henge et bestemt antall (især 80)
fisk på den'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
(mål for) antall av 80 (sild)
SITAT
-
avgiften til kongen, tre–fire voler sild, d.v.s. 240–320 stykker av hver åre der var på fiskebåten