volding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; voldingen, voldinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voldingen
ubestemt form flertall
voldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`ldiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Volda med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Volda i Møre og Romsdal
fylke