voldgift
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; voldgiften, voldgifter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voldgiften
ubestemt form flertall
voldgifter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'det å gi noe i noens
vold'; annet ledd avledet av gi
BETYDNING OG BRUK
jus
tvisteløsning utenom de ordinære domstoler, av en voldgiftsrett, hvis vedtak partene (frivillig)
har forpliktet seg til å godta
SITATER
-
saken skal avgjøres ved voldgift(A-magasinet 14.04.1927/18)
-
arbeiderne får sine lønninger regulert ved voldgift(Nationen 1940/14/3/1)
-
det foreligger en egen lov om voldgift. Voldgiftsloven er i hovedsak fravikelig(Østlands-Posten 28.05.2011/19)