volang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; volangen, volanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
volangen
ubestemt form flertall
volanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[våla´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk volant, substantivering av adjektivet volant 'løs, bevegelig', presens partisipp av voler 'fly'
BETYDNING OG BRUK
lengde av stoff skåret på skrå og rynket i overkant, ofte
brukt som detalj på klesplagg
| jf. volangskjørt
; jf. også kappe
SITATER
-
en burgunderfarvet fløielskjole med varme volanter
-
innimellom la fru Persen ut om volangene på skjørtet
-
hun fikk øye på en mørkeblå bluse med volanger foran(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)