Det Norske Akademis Ordbok

volang

volang 
substantiv
BØYNINGen; volangen, volanger
UTTALE[våla´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk volant, substantivering av adjektivet volant 'løs, bevegelig', presens partisipp av voler 'fly'
BETYDNING OG BRUK
lengde av stoff skåret på skrå og rynket i overkant, ofte brukt som detalj på klesplagg
 | jf. volangskjørt
; jf. også kappe
SITATER
  • en burgunderfarvet fløielskjole med varme volanter
     (Ernst Orvil Hvit uro 91 1937)
  • innimellom la fru Persen ut om volangene på skjørtet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 80 1997)
  • hun fikk øye på en mørkeblå bluse med volanger foran
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)