vokalise
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vokalisen, vokaliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vokalisen
ubestemt form flertall
vokaliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vokali:`sə]
ETYMOLOGI
fra fransk vocalise
BETYDNING OG BRUK
musikk
ordløs sang på vokaler, mest brukt som øvelse, men også
anvendt i kunstmusikken og folkesangen (bl.a. lokking)
| jf. solfege
SITATER
-
hos Wartel sang den berømte Trebelli den store altarie av «ltaIiana in Algeri» og vokaliser av Panofka
-
de fem melodiene er egentlig små … vokaliser skrevet for en kjent sopran(Dagsavisen 15.07.2017/33)