vokalharmoni
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
lydlig samsvar mellom vokaler, sammenstilling av vokaler
av samme type (f.eks. lyse eller mørke, særlig i poesi)
SITAT
-
rytmens høitidsfulde velklang og de utsøkte vokalharmonier forener [i Bjørnsons «Salme II»] sig med tankens storhet og uttrykkets rolige enkelhet(Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie IV 625 1937)
2
språkvitenskap
harmoni mellom vokalkvaliteten i en endestavelse og en
forutgående vokal (progressiv assimilasjon), bl.a. i gammelnorsk og i
tyrkiske og finsk-ugriske språk
SITAT
-
sprogformen [i runeinnskriften] er gammel østlandsk, med vokalharmoni (sihni, gerbe)