Det Norske Akademis Ordbok

viv

viv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; viven / vivet, viver
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
viven / vivet
ubestemt form flertall
viver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt víf (nøytrum) 'kvinne; hustru, kone'
BETYDNING OG BRUK
1 
poetisk eller muntlig, spøkefullt
 kone
; hustru
SITATER
  • fæst dig en fager ungmø til viv
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 57 1883)
  • aldrig jeg [dvs. Ingigerd] bliver din [dvs. Arnljots] viv eller tærne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 59)
  • du møder viv, du møder ven, du møder dine børn igjen [i himmelen]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 328)
  • faa ved du trøstord, fostre! at sige det unge viv
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 205 1899)
     | enke
  • hun er haardt holdt, arme unge viv!
     (Sigrid Undset Husfrue 87 1921)
     | om hustru i barnsnød
  • en kvinde i stuen – min viv
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 104)
  • [det ble oppført] en komisk ballett for prinsen og hans viv
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [han] ventet på den lette stemmen til sin hulde viv
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
min/din/sin/hans hulde viv
se huld
2 
poetisk, arkaiserende
 kvinne
SITATER
  • ej vækkes I nu til vinen eller vivs hvisken
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 85 etter Bragemål 1870)
  • [han] sætter det viv hen paa tue saa varlig og stilt
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 133 1906)
  • hun var Erlends lokkede [dvs. forførte] viv
     (Sigrid Undset Kransen 201 1920)