Det Norske Akademis Ordbok

vitterlighet

vitterlighet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av vitterlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være vitterlig
SITAT
  • hårene reiser seg i all vitterlighet på ryggen min
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
2 
UTTRYKK
til vitterlighet
1 
jus, nå sjelden
 til stadfesting eller bevitnelse av at rettshandel eller overenskomst er inngått, underskrift er ekte e.l.
  • nu figurere I to kun til vitterlighed, og han der – den lykkelige – er udstederen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 423)
  • husholdersken skrev under til vitterlighet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 94 1920)
2 
foreldet, brukt for å bekrefte eller bedyre at en påstand er sann eller riktig
  • det er tre mil kjørt paa to timer og et kvarter det, til vitterlighed!
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 71 1883)