Det Norske Akademis Ordbok

vitterlig

vitterlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvitterlig
nøytrum
vitterlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`t:ərli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wetelik, witlik; jf. norrønt vitrligr; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 åpenlys, åpenbar
; kjent
SITATER
  • Sigurd Ribbung rømte fra os i Nidaros, det er vitterligt for alle
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 38 1872)
  • [han fortjente annen behandling] trods sine vitterlige fejltrin
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 31)
  • [de] som vitterlig for gud og hvær man havde været elever af fru Rendalens skole
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 255)
  • det [blir] vel alle vitterligt, hvem mordet skyldes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 126)
  • ikke vilde vel det være tvang om jeg krævet, du skulde staa ved en avtale som har været vitterlig for alle mennesker hele tiden
     (Sigrid Undset Kransen 234 1920)
UTTRYKK
gjøre vitterlig
bekjentgjøre
; kunngjøre
2 
faktisk
; ekte
SITATER
  • en vitterlig usandhed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 211)
  • med denne vitterlige synd paa hjertet [skulle jeg] koldblodigt … knæle ved Guds bord
     (Jonas Lie Den Fremsynte 86 1873)
  • bare den vitterlige usædelighed gjorde et ægteskab umuligt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 345)
2.1 
som adverb
 (rent) faktisk
EKSEMPEL
  • men jeg la da vitterlig fra meg brillene her på bordet?
SITATER
  • er det ikke spekulation med andres ejendom, – når manden vitterlig skylder mer, æn han ejer
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 20 1874)
  • Thomas Mann … var jo opprinnelig en 1800-talls forfatter …, til tross for at dr. Faustus vitterlig ble utgitt etter den 2. verdenskrig
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • det da vitterlig [hennes mann] som kjørte bilen i grøften den gangen
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)