Det Norske Akademis Ordbok

vitalitet

vitalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vitaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vitaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vitalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk vitalité, tysk Vitalität, engelsk vitality; fra latin vitalitas (genitiv vitalitatis) 'livskraft'
BETYDNING OG BRUK
det å være vital
; kroppslig og åndelig livsoverskudd
; livskraft
SITATER
  • leddet er knust, men fingertuppen har beholdt sin vitalitet ved hjælp av nafta
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 24 1911)
     | om amputert finger
  • der findes en aandelig vitalitet … som er slik beskaffen, at den beseirer døden
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 8 1929)
  • det overskudd av vitalitet som gjør at man kan føle sig som elskerinde
  • [Wessels] latter [er] et utslag av vitalitet
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 48 1924)
  • [en kunstner med] en vitalitet som er like voldsom på alle tider av døgnet
     (Dagbladet 1932/115/7/3)
  • en fantastisk vitalitet og en hvileløs virketrang kjennetegner slekten fra 1814
     (Sverre Steen 1814 143 1951)
  • [Kinck] er de vitale krefters – og spesielt den villførte vitalitets – dikter
     (Samtiden 1951/185)
  • den gamle vitaliteten … hadde gjort henne til en plage for sine omgivelser
     (Richard Herrmann Victoria 425 1987)
  • hun [strålte] vanligvis av vitalitet og viljestyrke
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 218 1997)