Det Norske Akademis Ordbok

vita

vita 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vitaet, vitaer eller vita
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vitaet
ubestemt form flertall
vitaer eller vita
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:´ta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vita 'liv'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 liv
; livsførsel
; levnet
SITAT
2 
fortelling, beretning om en persons liv og opplevelser
; levnetsbeskrivelse
 | jf. helgenvita
SITATER
  • man bragte paa det rene de forskjellige vidners vita
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/21 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • de siste to uker har hans navn og vita gått gjennem hele landets presse
     (Dagbladet 1931/159/1/3)
  • hun la så fram sine vita som kommunist
     (Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 123 1982)
  • allerede i 375 ble Antonios’ vita fra 360 oversatt til latin
     (Christine Amadou Bysantinerne 188 2025)
2.1 
(trykt) oversikt over en (høytstående geistlig) persons liv, som blir lest opp når han eller hun innsettes i sitt embete
EKSEMPEL
  • den nye biskops vita ble lest opp fra prekestolen
SITAT
  • [han] blandet litt malurt i den nye ridders beger ved å lese op et ytterst fornøielig og nærgående vita
     (Tidens Tegn 1936/113/2/5)