visigoter
substantiv
BØYNINGen; visigoteren, visigotere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
visigoteren
ubestemt form flertall
visigotere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[visigo:´tər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
historie
medlem av en germansk folkestamme som i folkevandringstiden
grunnla et rike i Spania, og senere (711) bukket under for maurerne
; germansk folk, den vestlige gren av goterfolkene
SITAT
-
visigotene hadde … forbudt enhver manifestasjon av jødedom(Aftenposten 1994/500/9/2 Jan Brøgger)