Det Norske Akademis Ordbok

visigoter

visigoter 
substantiv
BØYNINGen; visigoteren, visigotere
UTTALE[visigo:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin visigothus, først ledd av uviss opprinnelse; annet ledd fra germansk, jf. goter
BETYDNING OG BRUK
historie
 medlem av en germansk folkestamme som i folkevandringstiden grunnla et rike i Spania, og senere (711) bukket under for maurerne
; germansk folk, den vestlige gren av goterfolkene
; vestgoter
SITAT
  • visigotene hadde … forbudt enhver manifestasjon av jødedom
     (Aftenposten 1994/500/9/2 Jan Brøgger)