Det Norske Akademis Ordbok

viserpike

viserpike 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 ung jente ansatt av forretning eller firma til å bringe og hente (lettere) varer og utføre andre ærend
 | jf. visergutt
SITATER
  • hun var sytten aar dengangen og hadde været viserpike hos Steen og Strøm
     (Sigrid Undset Vaaren 324 1914)
  • i 1935 fikk 20-årige Gunvor sin første jobb som viserpike i melkeforetningen
     (Harald Berntsen To liv – én skjebne 152 1995)