virtuositet - Det Norske Akademis ordbok

virtuositet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; virtuositeten, virtuositeter

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

virtuositeten

ubestemt form flertall

virtuositeter

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vir-tuosite:´t]

ETYMOLOGI

avledet av virtuos med suffikset -itet; jf. tysk Virtuosität, fransk virtuosité

BETYDNING OG BRUK

fremragende teknisk dyktighet (innen en kunstform)

EKSEMPEL

SITATER

at frembringe det højeste paa dette simpleste instrument [trommen] – det er virtuositet

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 179)
[Hamsun] forstår indtil virtuositet at ligge på lur bag sine ord

(Edvard Grieg Artikler og taler 212)
[skuespillerinnens] deklamation [er] mere … fransk virtuositet i sammenligning med det stumme spil

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 149)
igår spilte han igjen med samme blendende virtuositet

(Tidens Tegn 1933/117/7/1)
den bolsjevikiske ballett la enda større vekt på virtuositet og akrobatikk enn den gamle keiserlige

(Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 151 1999)
fiolinistens virtuositet

(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)

1.1

virtuost element

SITAT

det [står solisten] fritt å legge inn alle de virtuositeter han er i stand til å prestere

(Børre Qvamme Musikk 128 1944)

sikker, oppøvet ferdighet

SITATER

med virtuositet spillede [han] alle slags kortspil, hvortil han ogsaa var meget hengiven

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 401)
hvad der engang havde været haardt stræv, var nu bleven rutine indtil næsten kjed virtuositet

(Jonas Lie Samlede Digterverker VII 84)
som eldre kvinne har [bestemor Duck] som sin plikt og samfunnsoppgave å lage god mat. Og det gjør hun med stor virtuositet og skaperglede

(Jon Gisle Donaldismen (2006) 112)