Det Norske Akademis Ordbok

virtuositet

virtuositet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; virtuositeten, virtuositeter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
virtuositeten
ubestemt form flertall
virtuositeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vir-tuosite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av virtuos med suffikset -itet; jf. tysk Virtuosität, fransk virtuosité
BETYDNING OG BRUK
fremragende teknisk dyktighet (innen en kunstform)
EKSEMPEL
  • stilistisk virtuositet
SITATER
  • at frembringe det højeste paa dette simpleste instrument [trommen] – det er virtuositet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 179)
  • [Hamsun] forstår indtil virtuositet at ligge på lur bag sine ord
     (Edvard Grieg Artikler og taler 212)
  • [skuespillerinnens] deklamation [er] mere … fransk virtuositet i sammenligning med det stumme spil
  • igår spilte han igjen med samme blendende virtuositet
     (Tidens Tegn 1933/117/7/1)
  • den bolsjevikiske ballett la enda større vekt på virtuositet og akrobatikk enn den gamle keiserlige
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 151 1999)
  • fiolinistens virtuositet
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
1.1 
virtuost element
SITAT
  • det [står solisten] fritt å legge inn alle de virtuositeter han er i stand til å prestere
     (Børre Qvamme Musikk 128 1944)
sikker, oppøvet ferdighet
SITATER
  • med virtuositet spillede [han] alle slags kortspil, hvortil han ogsaa var meget hengiven
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 401)
  • hvad der engang havde været haardt stræv, var nu bleven rutine indtil næsten kjed virtuositet
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 84)
  • som eldre kvinne har [bestemor Duck] som sin plikt og samfunnsoppgave å lage god mat. Og det gjør hun med stor virtuositet og skaperglede
     (Jon Gisle Donaldismen (2006) 112)