Det Norske Akademis Ordbok

virago

virago 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; viragoen, viragoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viragoen
ubestemt form flertall
viragoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vira:´go]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin virago 'kvinne med manns egenskaper'; til vir 'mann', jf. viril
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 mannhaftig kvinne