Det Norske Akademis Ordbok

viril

viril 
adjektiv
BØYNINGvirilt
UTTALE[viri:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin virilis, til vir 'mann'; jf. tysk, fransk viril, engelsk virile
BETYDNING OG BRUK
1 
om mann eller om gruppe av menn eller mennesker
 som har, er full av, viser egenskaper som gjerne tillegges menn (særlig styrke, mot, tapperhet, fasthet)
EKSEMPEL
  • en viril personlighet
SITATER
  • det spartanske krigersamfund tiltaler alle hans [Barrès’] virile instinkter
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 56 1928)
  • en viril nasjon
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/13/1/2)
     | om Italia
  • Henrik forble en rødmusset, viril brande godt ut i førtiårene
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 181 2014)
  • den vakre fyrstinnen, ennå ung, lengter vekk fra sin invalide ektemann og trekkes mot den yngre, virile broren
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • [han] er fremdeles en viril ung mann på rundt 62
     (Bergensavisen 14.10.2017/36–37)
2 
om egenskap, handling, verk
 mandig
; maskulin
SITATER
  • Holberg [var] som aand og personlighet i besiddelse av en viril styrke
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 279 1924)
  • der er noget virilt baade i resonnementet og i ordenes klang, som ikke let vilde føre tanken hen paa en kvindelig forfatter
     (Morgenbladet 1927/90/4/6)
  • Brahms’ kunst er viril helt tilbunns
     (Morgenbladet 1932/525/3/4)
  • [maleri]utstillingen vitner om viril styrke parret med følsomhet
     (VG 21.01.1966/11)